Erna Solberg ga marsjordre – hun vil ha svar på hvordan å få flere som står utenfor arbeid og utdanning i jobb. Mange sliter, - unge med psykiske problemer, innvandrere, funksjonshemmede og folk med kroniske lidelser. Hva skal de gjøre når de faller mellom stolene samfunnet har satt fram til dem? AOF Østfold svarte med Daghøyskolen da Fredrikstad kommune spurte, - i 1996.
Bakgrunnen var at kommunen hadde behov for å gjøre noe for voksne langtidsbrukere av sosialhjelp de ikke hadde noe tilbud til. AOF i Østfold hentet den danske daghøyskolemodellen der formålet bygger på folkehøyskolens idé om folkeopplysning, personlig utvikling og mestring. Hovedmålet er å gi deltakerne grunnlag og forutsetninger for en ny framtid i form av utdanning, jobb eller annen avklaring av livssituasjonen.
Deltakerne har det til felles at de er i en situasjon hvor de trenger en håndsrekning for å komme videre i livet sitt med utdanning og/eller arbeid.
Daghøgskolen er en frittstående avdeling i AOF i Østfold som er ansvarlig for drift og administrasjon. Fredrikstad kommune står for det meste av finansieringen. I tillegg får de noe statlige midler, blant annet voksenopplæringstilskudd fra Studieforbundet AOF.
Skolen er ikke pensumdrevet. Elevene får 100% individuelt tilpasset opplegg innen praksisfagene som tilbys: basisfag, foto og film, forming.
I tillegg til praksisfagene får elevene formell og uformell undervisning og veiledning i sosiale ferdigheter og allmennkunnskap som er nødvendig for å mestre livet, få en jobb eller starte videre skolegang. Kommunikasjon, samfunnets kjøreregler, privatøkonomi, prosjektarbeidsformer er noen av temaene elevene er innom i teori og praktiske øvelser. Det handler om samtalebasert undervisning etter sosialpedagogiske metoder om nære relasjoner, forpliktelse, fellesskap og hvordan det er å samvirke med andre mennesker i samfunn og arbeidsliv.
Skolen har gjennomført en rekke prosjekter der elevene anvender nye ferdigheter for å levere noe tilbake til lokalsamfunnet.
Målsettingen for det pedagogiske arbeidet er kunnskap, engasjement, mestring og nye ferdigheter. Sosialt samvær og samarbeid er både middel og mål i undervisning og praktisk arbeid.
For flere brukere står skolen for pre-pre-kvalifisering til et normalt liv. Det er et lavterskelopplegg, og daghøyskolen forsøker å svare på hvordan å sette opp det første trinnet.
De inviterer brukerne til å delta på skoledagen; møte opp, engasjere seg, oppfylle plikter og ansvar, delta i aktiviteter. Aktivitetene er hentet fra en vanlig hverdagstilværelse på ulike stadier i livet. Brukerne mestrer noen, men sliter med andre aktiviteter. Bestillingen fra skolen er at alle gir sitt bidrag.
- Vår sosialfaglige plattform i AOF er at vi tror på folk og møter dem der de er, uttaler daglig leder Svein Gurvin. - Vi er jo veldig nær kjernen i den sosiale samvittigheten AOF ble tufta på: Rettferdighet på etterskudd. Styrken i vårt opplegg er at vi gir brukerne et fotfeste med sosial trening og opplæring som gir mestringsopplevelse, læringsmotivasjon og kompetanse de kan bygge videre på.
40-80 personer nyttiggjør seg tilbudet på Daghøyskolen gjennom året. Varighet på deltakelse varierer fra 2-3 måneder til 2 år. Resultatet av å gå på skolen gir minst et hakk bedre liv, mange får flere hakk og mange ringvirkninger kommer etter hvert. Nåværende tillitsvalgt for brukerne var yrkesaktiv i mange år. En alvorlig livskrise traff ham kraftig. Han er nå i ferd med å kutte ut medisinbruk, har fått bedre helse og et nytt innhold i hverdagen sin. - Han er blitt en ressurs for andre, påpeker Gurvin.
Ved slutten av hvert skoleår sjekker lærerne hva som har skjedd med gamle og nye elever, og skolen fører på bakgrunn av dette statistikk over hvordan det har gått med elever: Har de tatt mer utdanning, fått jobb, går de fortsatt på trygd, - hvordan mestrer de livene sine?
- Vi erfarer at tre av ti som fullfører tar skrittet fra Daghøyskolen og over i utdanning eller arbeid. Gitt utgangspunktet for våre elever, er vi svært fornøyde med dette, fastslå Gurvin.
Daghøyskolen er et supplement til det offentlige tilbudet. I samarbeider med helse- og sosialsektoren i Fredrikstad utformer de stadig nye konsepter og blir utfordret fra kommunen på hva de kan utvikle videre for å styrke tilbud og resultater for brukerne. Ett er å utrede et samarbeid mellom AOF i Østfold og Daghøyskolen og Østfoldmuseene. I Danmark har daghøyskolene etablert sosialøkonomiske bedrifter innen områder der en virksomhet for arbeidstrening ikke konkurrerer med næringslivet lokalt. I Østfold er det behov for å katalogisere gammel arbeiderhistorie. Det handler om kartlegging, katalogisering og digitalisering.
- Hvorfor ikke sette i gang og kombinere dette med arbeidstrening og språkpraksis for våre brukergrupper? Da blir vi en del av historien, oppnår kulturlæring for deltakerne og gir dem opplevelse av at de bidrar til historien vår?
- Jeg var glad i skolen og drømte om å studere på høyskole. En psykisk lidelse satte stopper for drømmene hans, men etter flere sykehusinnleggelser fikk Ole kontakt med Daghøyskolen. – Hvis jeg fungerte der, kunne jeg satse videre, tenkte jeg. På det tidspunktet var han hverken klar for mer skole eller arbeidsliv.
– Jeg klarte ikke å snakke med folk, sitte ved siden av andre, se folk i øynene. Å fungere i et klasserom var ikke min greie da.
Daghøyskolen fungerte som en hjelpende hånd da jeg trengte det for å lære å mestre angsten, forteller han.
På Daghøyskolen valgte han datafag og bestemte seg etter hvert for å ta Datakortet. Tanken var å satse videre dersom han mestret dette. - Jeg fikk lov til å sitte for meg sjøl og jobbe i mitt tempo uten press. Det ga gode vilkår for egenutvikling og læring, forteller han. Han tok datakortet og fortsatte på høyskolen der han ble uteksaminert som elektroingeniør for noen år siden. – Nå studerer jeg på universitetet og skal ta master til høsten. Da er jeg sivilingeniør.
- Jeg hadde aldri kommet hit uten Daghøyskolen. Det er et sted med takhøyde der du kan være deg sjøl, få noe meningsfylt å gjøre, få struktur på livet og møte hyggelige folk som tar vare på deg.
Det var DPS som tipset om Daghøyskolen da han ble utskrevet etter flere sykehusopphold.
- Hva skal vi gjøre når vi faller mellom alle stoler og blir sluppet ut i verden? Skal vi sperre oss inne og spille Nintendo i tretti år? Da blir jo alt bare mørkt! Vi må ut i samfunnet og få korrigert verdenssynet vårt. Daghøyskolen er helt unik i Norge. Den ga meg et sted å lære og hente mening i et par år der jeg kunne finne meg sjøl.
Også det sosiale går bedre. – Det var stort å bli valgt som tillitsvalgt for brukerne på Daghøyskolen. Jeg var med Svein i møter med politikere og de store gutta i AOF Østfold. Jeg følte at jeg betydde noe, at jeg bidro og hadde innflytelse. Det ga mye selvtillit og jeg følte at jeg fikk verdigheten tilbake.
- Jeg har alltid vært usikker og slitt med angst, så mye at det har vært hemmende for meg i jobb og skolesituasjoner. På Daghøyskolen møtte jeg andre i samme situasjon. Den ble et trygt sted hvor jeg ble sett for den jeg er og møtt der jeg var. Det var det jeg sårt trengte da, forteller Aina.
Etter to år gikk hun videre for å ta studiekompetanse på voksenopplæring over to år. Hun er ferdig med første år, og har hatt Daghøyskolens lærere og medelever i ryggen underveis.
- Jeg fikk rom og tid til å oppdage og utvikle de kreative sidene mine. På Daghøyskolen bygde de meg opp, lærte meg mestringsstrategier og jeg lærte å stå i situasjoner og leve med angsten, forteller hun.
- Nå har jeg vært i jobb i fire år der jeg møter og er ansvarlig for masse folk hver dag. Det hadde jeg aldri trodd skulle skje meg!
Stjernekart-prosjektet er støttet av Nordisk Råd gjennom Nordplus-satsningen. Prosjektperioden er fra 2016-2018 og går over to og et halvt år. Prosjektdeltakerne er fra tre land: AFUK fra Danmark, Piorsaavik fra Grønland og AOF daghøyskolen og Kongsskogen fra Norge.
Felles for alle prosjektdeltakerne er at de arbeider med mennesker og særlig unge som faller utenfor skole eller arbeid. I dagens samfunn er det vanskelig å være utenfor, men det er spesielt vanskelig dersom man faller utenfor i de viktige ungdomsårene. Det er i tenårene og tidlig i tyveårene at vi begynner vår vei ut av barndommen og inn i voksenlivet. Å delta i en eller annen form for arbeids- eller utdanningsrettet aktivitet i denne perioden er svært viktig hjelp på vei gjennom voksenlivet.
Prosjektet handler om: